Om kverke2023-11-08T14:45:46+00:00

Om kverke

Kverke er en øvre luftveisinfeksjon som er veldig smittsom og forårsakes av bakterien Streptococcus equi. Sykdommen kan gi forkjølelsessymptomer, feber, hoste og varige byller i hodets og halsens lymfeknuter. I tillegg til store lidelser hos de ramte hestene, fører sykdommen til alvorlige økonomiske konsekvenser innen hestenæringen.

Hos noen hester vedvarer infeksjonen i luftposene selv etter at hesten har blitt frisk, og de blir friske smittebærere av bakterien.

I Sverige er det et gjennomsnitt på 76 kverke-utbrudd i året mellom 2015-2020 og disse kontrolleres hovedsakelig gjennom smitteforebyggelsesrutiner.

Les videre om hva vi sammen kan gjøre for å spre kunnskap og skape forståelse for hvordan vi kan forebygge og redusere konsekevensene av kverke.

Om kverke

HVA ER KVERKE?2023-03-07T13:44:37+00:00

Kverke er en øvre luftveisinfeksjon som er veldig smittsom og forårsakes av bakterien Streptococcus equi. Sykdommen kan gi forkjølelsessymptomer, feber, hoste og varige byller i hodets og halsens lymfeknuter. I tillegg til store lidelser hos de ramte hestene, fører sykdommen til alvorlige økonomiske konsekvenser innen hestenæringen.

Hos noen hester vedvarer infeksjonen i luftposene selv etter at hesten har blitt frisk, og de blir friske smittebærere av bakterien.

I Sverige er det et gjennomsnitt på 76 kverke-utbrudd i året mellom 2015-2020 og disse kontrolleres hovedsakelig gjennom smitteforebyggelsesrutiner.

Les videre om hva vi sammen kan gjøre for å spre kunnskap og skape forståelse for hvordan vi kan forebygge og redusere konsekevensene av kverke.

VET DU HVA DU TRENGER Å VITE OM KVERKE?2023-03-07T13:47:16+00:00

Kliniske symptomer på kverke:

  • Feber (kroppstemperatur >38,5°C).
  • Neseflod.
  • Hoste.
  • Nedsatt almentilstand.
  • Redusert matlyst.
  • Byller i hodet og halslymfeknuter (i sjeldne tilfeller på andre steder, kalt «kastet kverke»).
  • Opptil 100% smittsomhet og 10% dødelighet (ved høye smittebelastninger). Gjennomsnittlig dødelighet er imidlertid 1-2%.

Patogenese: Slik smitter S. equi

Filmen nedenfor viser hvordan hester blir smittet av S. equi, og hva som skjer i hestens kropp etter at den har.

Smittespredere: S. equis hemmelige våpen for å bli permanent i hestebesetninger

HVORDAN FOREBYGGER MAN KVERKE?2023-11-08T14:43:45+00:00

Siden utbrudd av kverke kan få så alvorlige konsekvenser, både for dyrenes velvære, og økonomisk, er forebyggende tiltak for å redusere risikoen for infeksjon definitivt foretrukket fremfor å måtte håndtere et utbrudd. Generelt er smittevernrutiner og vaksinasjon to viktige forebyggende tiltak som ofte supplerer hverandre i kampen mot infeksjonssykdommer.

Ved å lære deg din hests normalverdier kan du raskt gjenkjenne tegn på sykdom og ta relevante tiltak.

De viktigste smitteverns tiltakene for å forebygge kverke, og andre infeksjonssykdommer hos hester er:

Generelle anbefalinger:
  • Stall hestene i mindre enheter hvis det er en stor stall. Gruppér unghester, drektige hopper, og konkurransehester hver for seg.
  • La hestene gå i mindre grupper utendørs, og unngå direkte kontakt med andre grupper ved å ha dobble gjerder.
  • Rengjør vannbøtter regelmessig.
  • Ha personlig utstyr for anleggets hester, som hodelag og børster.
  • Opprett en plan for vaksinasjoner, prøvetaking og markkur. Spør din veterinær om råd.
  • Opprett en stalljournal der hestens temperatur, behandlinger, markkur og vaksinasjoner noteres.
  • Sørg for at det er mulig å vaske hendene!
  • Bruk lærgrimer i stedet for nylongrimer
  • Kontroller hestenes temperatur regelmessig. Gjerne en gang daglig.
Nye hester i stallen:
  • Sørg for at det er en ankomststall,eller annen mulighet for å sette nylig ankomne hester i stallen i karantene i minst tre uker.
  • Identifiser hester som er utsatt for kverke ved hjelp av blodprøver og prøvetaking av luftsekker, helst før dyrene ankommer eller under karanteneperioden. Kontroller temperaturen på hestene i karantene to ganger daglig.
  • Hester som kommer til stallen på midlertidig besøk skal ha leverert hestens papirer og skal ikke ha kontakt med hester som bor i stallen.
Hestearrangementer / Konkurranser:
  • Bruk egen transport eller kun rengjort / desinfisert transport.
  • Lån ikke andres vannbøtter, og lån aldri ut din egen. Ved oppfylling av bøtte ikke la slangen berøre vannet.
  • Ikke la hesten ha kontakt med andre hester.
  • Vannkopp og krybbe skal være rengjort, og desinfisert.
  • Vask hendene dine hvis du har vært i kontakt med andre hester. La ingen fremmede mennesker røre hesten din uten å ha vasket hendene først.
HVORDAN HÅNDTERER MAN ET UTBRUDD OG HVORDAN BEHANDLES KVERKE?2023-03-07T14:10:55+00:00

Råd & tips for hesteeiere

I tilfelle det verste skulle skje og smitte kommer inn i stallen, er det viktig å ha en beredskapsplan klar.

Ved sykdomsutbrudd:

  • Reager øyeblikkelig!
  • Stopp alle hestetransport til og fra stallen.
  • Isoler alle hester som et forebyggende tiltak mens du tar kontakt med veterinær og bestiller prøvetaking.
  • Bruk «trafikklys-systemet» for å inndele hestene i grupper og redusere smitterisikoen for andre hester i stallen og i nærområdet.
  • Hold utkikk etter kliniske symptomer. Ta temperaturen på alle hester minst to ganger om dagen. Hester med en temperatur som overstiger 38,5°C skal i karantene umiddelbart.
  • Syke hester skal helst ikke håndteres av samme person som håndterer friske hester. Tenk på at smitte kan skje gjennom klær, og utstyr. Det er viktig å skifte klær og ikke blande utstyr mellom de ulike gruppene.
  • Sett opp skilter med tydelig informasjon.

Etter sykdomsutbrudd:

  • Rengjør stallen etter utbruddet.
  • Finn, og behandle friske smittebærere.
  • Se over hestens vaksinestaus, og rådfør med veterinæren slik at alle hester har relevant beskyttelse

Råd & tips for hesteeiere

Trafikklys-systemet:

RØD GRUPPE
Isoler straks hester som har kliniske symptomer. Tenk på å ikke spre smitten til hester i den gule, og grønne gruppen gjennom f.eks. utstyr og klær. Vask hendene grundig mellom håndtering av forskjellige hester.

GUL GRUPPE
Alle hester som har vært i kontakt med hester i den røde gruppen, men som ikke har utviklet symptomer, plasseres i denne gruppen og overvåkes daglig. Hvis en hest plutselig viser symptomer på klinisk sykdom, flyttes den uten opphold til den røde gruppen.

GRØN GRUPPE
Her plasseres alle hester som ikke har vært i kontakt med noen hest i den røde eller gule gruppen. Hvis en hest skulle vise tegn på sykdom, flyttes den umiddelbart til den røde gruppen.

For å huske på smittesikkerhet kan du laste ned vår brosjyre og ha den tilgjengelig i stallen.

Råd & tips for hesteeiere

Skal smittede hester behandles medisinsk?

Behandling av akutte tilfeller

De fleste hester som blir syke, blir friske igjen uten behandling, men tilfriskningsperioden er ganske lang, vanligvis mellom tre og seks uker, hvis det ikke skjer noen komplikasjoner. Hvis hester som har blitt utsatt for smitte tidlig behandles med antibiotika (penicillin), kan det hindre at det dannes byller.

Men:
  • Byller i lymfeknutene kan fort vokse seg så store at antibiotika ikke får tilstrekkelig effekt.
  • Behandling kan være påkrevd i flere uker, og infeksjonen kan likevel blusse opp igjen når behandlingen slutter.
  • Behandling med antibiotika kan forstyrre den naturlige immunprosessen.

Alvorlige tilfeller krever akuttbehandling med antibiotika, kortikosteroider og/eller operasjon (trakeotomi).»

Behandling av smittebærere

  • Fjern konkrement fysisk.
  • Administrer benzylpenicillinprokain i luftsekkene
  • Gi systemiske antibiotika i to uker.
  • Gjentagende endoskopier og skylninger til infeksjonsfrihet er bekreftet.
KVERKES GLOBALE FOREKOMST2023-03-07T14:13:28+00:00

Kverke er en av de mest vanlige infeksjonssykdommene som diagnostiseres hos hester. Mellom 2016 og 2020 var det for eksempel i gjennomsnitt 76 utbrudd om året i Sverige.

Ved noen større utbrudd kan hundrevis av hester bli smittet, med betydelige konsekvenser både økonomisk og når det gjelder dyrenes velvære.

Bare Island er fri for kverke.

Både hestene og S. equi (kverke) er globetrottere

Hester blir transportert over hele verden for hestebegivenheter, og salg. På denne måten kan også infeksjoner spres globalt. Nylig ble en global plattform opprettet for å overvåke S. equi. Totalt 670 isolater fra 19 land ble undersøkt. Dette unike prosjektet viste gjennom en rekke eksempler hvordan S. equi spres over hele verden, og viktigheten av å forhindre spredning av smitte gjennom smittesikkerhetsrutiner og diagnostiske prøver. Studien identifiserte seks brede stammer (BAPS-typer) av S. equi, der typen BAPS2 oppstod i Europa og dominerer der (Mitchell et al., 2021, Microbial Genomics).

Argentina, utbrudd 1

Storbritannia, utbrudd 152

De Forente Arabiske Emirater, utbrudd 2

Samme variant av S. equi ble funnet i polohester fra Argentina, De Forente Arabiske Emirater og Storbritannia, noe som understreker et eksempel på internasjonal spredning av S. equi.

HVORDAN BLIR KVERKE BEKREFTET DIAGNOSTISK?2023-03-02T22:57:37+00:00

I diagrammet nedenfor beskrives dyrkning, PCR og ELISA:

FLERE OPPLYSNINGER2023-03-07T14:14:49+00:00

Vet du hva du trenger å vite om kverke?

Kliniske symptomer på kverke:

  • Feber (kroppstemperatur > 38,5°C).
  • Neseflod.
  • Hoste.
  • Nedsatt almentilstand.
  • Redusert matlyst.
  • Byller i hodet og halslymfeknuter (i sjeldne tilfeller på andre steder, kalt «kastet kverke»).
  • Opptil 100% smittsomhet og 10% dødelighet (ved høye smittebelastninger). Gjennomsnittlig dødelighet er imidlertid 1-2%.

Patogenese: Slik smitter s. equi

Filmen nedenfor viser hvordan hester blir smittet av S. equi, og hva som skjer i hestens kropp etter at den har blitt smittet.

Smittespredere: S. equis hemmelige våpen for å bli PERmanent i hestebesetninger

Hvordan forebygger
man kverke?

Siden utbrudd av kverke kan få så alvorlige konsekvenser, både for dyrenes velvære, og økonomisk, er forebyggende tiltak for å redusere risikoen for infeksjon definitivt foretrukket fremfor å måtte håndtere et utbrudd. Generelt er smittvernrutiner og vaksinasjon to viktige forebyggende tiltak som ofte supplerer hverandre i kampen mot infeksjonssykdommer.

Ved å lære deg din hests normalverdier kan du raskt gjenkjenne tegn på sykdom og ta relevante tiltak.

De viktigste smittevern tiltakene for å forebygge kverke, og andre infeksjonssykdommer hos hester er:

Generelle anbefalinger:
  • Stall hestene i mindre enheter hvis det er et stort stall. Gruppér unghester, drektige hopper, og konkurransehester hver for seg.
  • La hestene gå i mindre grupper utendørs, og unngå direkte kontakt med andre grupper ved å ha dobble gjerder.
  • Rengjør vannbøtter regelmessig.
  • Ha personlig utstyr for stallens hester, som hodelag og børster.
  • Opprett en plan for vaksinasjoner, prøvetaking og markkur. Spør din veterinær om råd.
  • Opprett en stalljournal der hestens temperatur, behandlinger, markkur og vaksinasjoner noteres.
  • Sørg for at det er mulig å vaske hendene!
  • Bruk lærgrimer i stedet for nylongrimer.
  • Kontroller hestenes temperatur regelmessig. Gjerne en gang daglig.
Nye hester i stallen:
  • Sørg for at det er en ankomststall,eller annen mulighet for å sette nylig ankomne hester på stallen i karantene i minst tre uker.
  • Identifiser hester som er utsatt for kverke ved hjelp av blodprøver, og prøvetaking av luftsekker, helst før dyrene ankommer eller under karanteneperioden. Kontroller temperaturen på hestene i karantene to ganger daglig.
  • Hester som kommer til stallen på midlertidig besøk skal ha levert hestens papirer, og skal ikke ha kontakt med hester som bor i stallen.
Hestearrangementer / Konkurranser:
  • Bruk egen transport eller kun rengjort / desinfisert transport.
  • Lån ikke andres vannbøtter, og lån aldri ut din egen. Ved oppfylling av bøtte ikke la slangen berøre vannet.
  • Ikke la hesten ha kontakt med andre hester.
  • Vannkopp og krybbe skal være rengjort, og desinfisert.
  • Vask hendene dine hvis du har vært i kontakt med andre hester. La ingen fremmede mennesker røre hesten din uten å ha vasket hendene først.

Råd & tips for hesteeiere

Hvordan håndterer man et utbrudd og hvordan behandles kverke?

I tilfelle det verste skulle skje og smitte kommer inn i stallen, er det viktig å ha en beredskapsplan klar.

Ved sykdomsutbrudd:

  • Reager øyeblikkelig!
  • Stopp alle hestetransport til og fra stallen.
  • Isoler alle hester som et forebyggende tiltak mens du tar kontakt med veterinær og bestiller prøvetaking.
  • Bruk «trafikklys-systemet» for å inndele hestene i grupper og redusere smitterisikoen for andre hester på gården og i nærområdet.
  • Hold utkikk etter kliniske symptomer. Ta temperaturen på alle hester minst to ganger om dagen. Hester med en temperatur som overstiger 38,5°C skal i karantene umiddelbart.
  • Syke hester skal helst ikke håndteres av samme person som håndterer friske hester. Tenk på at smitte kan skje gjennom klær ,og utstyr. Det er viktig å skifte klær og ikke blande utstyr mellom de ulike gruppene.
  • Sett opp skilt med tydelig informasjon.

Etter sykdomsUTbrudd:

  • Rengjør stallen etter utbruddet.
  • Finn, og behandle friske smittebærere.
  • Se over hestens vaksinestaus, og rådfør med veterinæren slik at alle hester har relevant beskyttelse.

Råd & tips for hesteeiere

Trafikklys-systemet:

RØD GRUPPE
Isoler straks hester som har kliniske symptomer. Tenk på å ikke spre smitten til hester i den gule, og grønne gruppen gjennom f.eks. utstyr og klær. Vask hendene grundig mellom håndtering av forskjellige hester.

GUL GRUPPE
Alle hester som har vært i kontakt med hester i den røde gruppen, men som ikke har utviklet symptomer, plasseres i denne gruppen og overvåkes daglig. Hvis en hest plutselig viser symptomer på klinisk sykdom, flyttes den uten opphold til den røde gruppen.

GRØNN GRUPPE
Her plasseres alle hester som ikke har vært i kontakt med noen hest i den røde eller gule gruppen. Hvis en hest skulle vise tegn på sykdom, flyttes den umiddelbart til den røde gruppen.

For å huske på smittesikkerhet kan du laste ned vår brosjyre og ha den tilgjengelig i stallen.

Råd & tips for hesteeiere

Skal smittede hester behandles medisinsk?

Behandling av akutte tilfeller

De fleste hester som blir syke, blir friske igjen uten behandling, men tilfriskningsperioden er ganske lang, vanligvis mellom tre og seks uker, hvis det ikke skjer noen komplikasjoner. Hvis hester som har blitt utsatt for smitte tidlig behandles med antibiotika (penicillin), kan det hindre at det dannes byller.

Men:
  • Byller i lymfeknuter kan raskt vokse seg så store at antibiotika kan ikke får tilstrekkelig effekt.
  • Behandling kan være påkrevd i flere uker, og infeksjonen kan likevel blusse opp igjen når behandlingen slutter.
  • Behandling med antibiotika kan forstyrre den naturlige immunprosessen.

Alvorlige tilfeller krever akuttbehandling med antibiotika, kortikosteroider og/eller operasjon (trakeotomi).

Behandling av smittebærere

  • Fjern konkrement fysisk.
  • Administrer benzylpenicillinprokain i luftsekkene.
  • Gi systemiske antibiotika i to uker.
  • Gjentagende endoskopier og skylninger til infeksjonsfrihet er bekreftet.

Kverkes globale forekomst

Kverke er en av de mest vanlige infeksjonssykdommene som diagnostiseres hos hester. Mellom 2016 og 2020 var det for eksempel i gjennomsnitt 76 utbrudd om året i Sverige.

Ved noen større utbrudd kan hundrevis av hester bli smittet, med betydelige konsekvenser både økonomisk og når det gjelder dyrenes velvære.

Bare Island er fri for kverke.

Både hestene og S. equi (kverke) er globetrottere

Hester blir transportert over hele verden for hestebegivenheter, og salg. På denne måten kan også infeksjoner spres globalt. Nylig ble en global plattform opprettet for å overvåke S. equi. Totalt 670 isolater fra 19 land ble undersøkt. Dette unike prosjektet viste gjennom en rekke eksempler hvordan S. equi spres over hele verden, samt viktigheten av å forhindre spredning av smitte gjennom smittesikkerhetsrutiner og diagnostiske prøver. Studien identifiserte seks brede stammer (BAPS-typer) av S. equi, der typen BAPS2 oppstod i Europa og dominerer der (Mitchell et al., 2021, Microbial Genomics).

Storbritannia, utbrudd 152

De Forente Arabiske Emirater, utbrudd 2

Argentina, utbrudd 1

Samme variant av S. equi ble funnet i polohester fra Argentina, De Forente Arabiske Emirater og Storbritannia, noe som understreker et eksempel på internasjonal spredning av S. equi.

Hvordan blir kverke bekreftet diagnostisk?

I diagrammet nedenfor beskrives dyrkning, PCR og ELISA:

BESKRIVELSE FORDELER ULEMPER BRUKSOMRÅDER
DYRKNING Kliniske prøver (aspirat fra byller, neseprøver, nese-/halsprøver eller luftsekkspyling) påføres et næringsmedium der levende S. equi-bakterier kan vokse i 24 timer. Bakteriekolonier dyrkes deretter i næringsmedium med laktose, sorbitol eller trehalose. S. equi fermenterer ikke disse sukkerartene (dvs. at mediumet ikke blir surt og pH-indikatoren forblir fiolett). Andre bakteriearter, som S. zooepidemicus, fermenterer laktose og/eller sorbitol, og mediumet blir da gult. och/eller sorbitol, och mediet blir då gult. Bekrefter tilstedeværelsen av levedyktige S. equi-bakterier. Tar flere dager. Dårlig sensitivitet (60 prosent). Krever at S. equi skilles ut. Negativt resultat for gjæring (det sukkerholdige mediumet blir ikke surt) = positivt prøveresultat for S. equi. Kontaminering med andre bakterier er derfor problematisk for denne typen test. Bekreft kverke med aspirat fra lymfeknuter med byller.
PCR Etter sentrifugering av de kliniske prøvene (se over) oppnås en celleplate. DNA renses ut fra denne og ved PCR konstateres tilstedeværelsen av en eller flere S. equi-spesifikke gener. Hurtig (resultat samme dag – testen kan utføres på 1 time). >90 prosent sensitivitet og >95 prosent spesifisitet = den mest pålitelige testen. Forurenset utstyr (endoskop, osv.) kan føre til falske positive svar. Krever at S. equi utskilles. Bekreft akutte og vedvarende tilfeller av kverke.
ELISA En blodprøve får koagulere og serumet oppbevares. Serumet fortynnes og påføres testplater. Antistoffer mot to testproteiner fra S. equi binder seg til testplatene og oppdages ved hjelp av et antistoff, som farger testen gul. Jo gulere farge testen har, jo flere antistoffer har bundet seg til de to S. equi-testproteinene som var i prøven. Testresultater på 0,5 eller mer utgjør positive testresultater.  

Letthåndterlig prøvetaking (1 ml blodserum er nok).
Raskt resultat (samme dag).
> 90% sensitivitet for nylig eksponering.
> 95% spesifisitet for kverke.
Oppdager ikke alle hester som er utsatt for smitte (antistoffer vises i blodserumet først to uker etter infeksjonen). Kan det være en vedvarende smittebærer? Screeningsverktøy som identifiserer hester som trenger videre undersøkelse.

Flere opplysninger

Lær mer om kverke, håndtering av utbrudd og smittvernsrutiner:

Go to Top